Av Arne Svendsrud 23/2-2023

Hennes & Mauritz i Sverige vil intelligensteste og personlighetsteste medarbeidere for å avgjøre hvem som skal miste jobben  i en nedbemanning. Dette får både faglige og etiske varsellamper til å blinke. Det er jo da lett å skjønne hvem som mister jobben. Det er de med lavere intelligens og problematiske personlighetstrekk. I språket fra den anerkjente femfaktormodellen vil det si lav faktor 3- lav planmessighet og høy faktor 4 – nevrotisisme som blir utelukkelseskriterier fra videre jobb.  Det er de samme personlighetstrekkene som er utelukkelseskriterier også i ansettelsesprosesser basert på personlighetstesting. Men forskning viser at det er svært liten sammenheng mellom mål på personlighetstrekk og fungering i jobb. Personlighetstester forutsier mellom 0-6 % av jobbytelse. Det er derfor faglig uetisk å bruke resultatene fra en personlighetstest til å avgjøre hvem som skal miste jobben, istedenfor å basere seg på vurdering av faktisk mestring av jobb, slik man jo gjør løpende i et arbeidsforhold gjennom ledelse og medarbeidersamtaler, ansiennitet, kompetanse og andre kriterier.

Men det som er det virkelig problematiske her er den strukturelle diskrimineringen dette fører til. Intelligens og personlighet er normalfordelte egenskaper, de følger gausskurven på samme måte som høyde i en befolkning, praksisen med å sortere ut hvem som skal fortsette i jobb og hvem som skal måtte slutte basert på personlighet og IQ er diskriminering på like linje med å kvitte seg med medarbeidere på bakgrunn av andre normalfordelte kriterier, feks høyde. Vi sier opp de som er under 165 høye. Det ville vært en praksis som umiddelbart ville blitt slått ned på av myndighetene. Det er like etisk problematisk å sortere vekk mennesker fra jobber på bakgrunn av personlighetstrekk og intelligensnivå. Det er paradoksalt at man i en tid med økende mangfoldstenkning knyttet til kjønn, kulturell bakgrunn, funksjonsnedsettelser osv samtidig tillater seg å intelligensteste og personlighetsteste mennesker for å fjerne intelligensmessig og personlighetsmessig mangfold på en arbeidsplass. Man bør jo heller ikke overlate beslutninger om videre ansettelsesforhold som jo skal høre hjemme i et arbeidstaker-arbeidsgiverforhold til cut-off points på intelligenstester og personlighetstester, definert av multinasjonale testkonsern. Hvis dette skulle bli en vanlig praksis, så kontrollerer testkonsernene både hvem som, skal ansettes i rekrutteringsprosesser i  firmaet og hvem som skal gå ved nedbemanninger. Det er en vesentlig svekkelse av arbeidstakeres rettigheter og et angrep på den sosialdemokratiske samarbeidsmodellen for arbeidslivet.

Til artikkelen om Hennes & Mauritz: https://borsen.dagbladet.no/studio/borsenstudio/608?post=124983

Vil en slik praksis være lovstridig i Norge? Kan arbeidstakere nekte å gjennomføre slike tester i eksisterende arbeidsforhold? Les betraktninger om dette fra advokatfirmaet Føyen: https://foyen.no/aktuelt/bruk-gjerne-tester-men-bryt-ikke-loven/